En historisk italiensk novelle som handler om havet og livet.
"Poi con le tenebre cadde il silenzio, e in quella calma anche il mare scomparve. Quando ricomparve con la luce del mattino, immoto e placido come uno stagno, quell'ombra arcana si era dissolta. Intorno solo acqua e cielo, divisi da una linea lontana, unico elemento concreto e familiare in quel-l'immensitá, come una diga remota, chiamata Orizzonte."
"Deretter falt stillheten med mørket, og i den roen forsvant til og med havet. Når det dukket opp igjen med morgendagens lys, urørlig og fredelig som en dam, hadde den mystiske skyggen oppløst seg. Rundt var det bare vann og himmel, adskilt av en fjern linje, det eneste konkrete og kjente elementet i den uendelige utstrekningen, som en fjern demning, kalt Horisonten."